Under overfarten er det viktig at man holder utkikk etter andre båter. Denne observasjonen må gjøres med høy frekvent, helst mer enn én gang i timen. Det er svært mye trafikk langs denne ruta, så mye at i seilermiljøer rundt omkring i verden blir strekningen mellom Kapp Verde og Det Karibiske hav kalt en motorvei for båter. På radaren ser man skip i nærheten lenge før det blir nødvendig og skifte kurs. Radarer har også alarmer som vil si fra om nærgående skip.

Den lengste ruten mellom Europa og det karibiske hav er på 2000 nautiske mil. Når man bruker GPS er det lett og følge ruten man har planlagt. Man må likevel regne med å miste noe tid på og seile litt utenfor ruta noen ganger, når vindforholdene tilsier det. Et eksempel på en slik situasjon er for eksempel hvis ruten tilsier at båten må legge seg over på siden for å følge gradene som en GPS gir instrukser om. Dette er ikke noe problem, men etter flere døgn er det mange som ønsker seg tilbake til komforten man har når båten ligger flatere i vannet.

For at båten skal ligge flatere i vannet, kan man kjøre litt på kryss og tvers over ruta. Det går fint an å gjøre dette uten at det gir særlig utslag på tiden man bruker på overfarten. Dette innebærer at man må skifte seilenes posisjon oftere. Man kan sammen vurdere om man foretrekker denne måten og følge ruta på. Denne formen for kryssing gjør at man taper noe tid, men det utgjør ikke en stor forskjell hvis man regner med å bruke to eller tre uker på overfarten. Hvis man skulle være så uheldig å ha mannskap med sjøsyke om bord, er valget enkelt.